Å være på tur med voksne barn

Bare en liten refleksjon.

Når jeg tenker på dette, blir jeg rørt. Jeg husker at jeg tok med Tora og Gard til Frankrike da Tora var 6 og Gard var 1 ½. Hun hadde gips på den ene armen. Han var fastbundet i sportsvogn for ikke å løpe noe sted. Det var sist vi tre var sammen på tur over mange dager, og den gangen tenkte jeg at med disse to barna, kunne jeg ha reist jorda rundt. Og nå er Tora 32, og Gard er 27. Det er bare så utrolig fint å få noen dager der vi opplever, undrer oss, lar oss begeistre, tar vare på hverandre og har det fint sammen. Jeg ønsket så veldig at vi skulle få til dette, og det gjorde vi. Så takk.