Å sitte på hest er ikke å ri.

Vi var en god gjeng mer eller mindre hestevante folk fra ulike deler av verden som ble med på en ridetur på et par timer i fargelandskapet ved Reykjavik. Gard var ærlig nok, innrømmet minimal erfaring, men holdt et lite show der han viste instruktørene hva han hadde lært om tølt av Tora før vi kom. Han buktet seg av gårde (på egne bein, altså), og alle lo godt.

Så har vi fått utdelt hester, og vi ser mer eller mindre klare ut.

Så fikk han utdelt den slappeste hesten, men sterk nok til å bære en fyr på nesten 2 meter. Hver gang følget stoppet opp, valgte hesten hans å spise fra grøftekantene. Gard sa at han hadde tillatt hesten å spise… Null kontroll. Tora er derimot erfaren rytter og fikk en hest som krevde mer. Hun deltok i liten, ekslusiv gruppe på fire som fór fra oss andre for å tølte. Hun kom tilbake med et stooort smil og var blitt nyforelska i hest. Igjen. Selv følte jeg at jeg satt på en hest, men ikke at jeg red. Men artig var det, å se på Tora og Gard på hesteryggen!

“Jeg lot ham spise litt, jeg”