På turer rundt Reykjavik

Tora, Gard og jeg har en herlig reise i områdene sør i Island. Hør om det her!

REYKJAVIK, HERE I COME!

Jeg ankom leiligheten på Seltjarneset i Reykjavik ryggende i redningsbil med en Subaru Forester på lasteplanet. Tora og Gard bare lo.

Men så var det hullet i fjellet, det Heykur sa kunne oppfylle ønsker: I 22-tida ringer Heykur og sier: «Accidently I fixed your car!» Han hadde lagt merke til at … nei, jeg blir flau av å fortelle det. Uansett, så kom han og hentet meg, kjørte meg til parkeringen der min friske Subaru Forester sto og ventet. Nå kunne reisen med barna begynne.

Hestene

Det er så mange hester på markene omring. Islandshester i jordfarger, svart og hvitt. Store flokker som av og til samles og flyttes, og som eies i fellesskap av ulike hestefolk i områdene. Vi fikk et fantastisk møte med en slik flokk langs veien, sikkert nærmere 100 … Jeg stoppet bilen og Tora sprang ut for å fotografere. Selv satt jeg med mobilen og fikk fanget den siste delen av gruppa som travet lett forbi. Stillheten ute var slående, bare lyden av hestehovene som tappet hastig forbi. Det var en fin opplevelse.

Snefellsnes

Vi brukte dagen på Snefellsnes. Vi hadde tatt oss god tid på basaltklippene Gerduberg der Gard bla. lagde en improvisert og sprø video om klippeveggene som ligner på Kvikklunsj. Veldig morsom.

Tora i veggen

Buktninger nær Snæfellsjökull (Toras bilde)

Djupalónsandur

I nærheten av Dritvik kom vi til den svarte stranda Djupalónsandur. Mengder glatte, vakre små svarte steiner. Lyden av steinene som raslet når bølgene ville dra dem med utover igjen, var så fin. Jeg fikk Gard til å prøve å ta lydopptak med telefonen.

Djupalónsandur

Steinformasjoner ved stranda

Fjellsprekk!

Vi ville klatre innover i sprekken, satse på at det ikke var for vrient med vann og det hele… Jeg måtte trekke meg etter et kort stykke. Tok ikke sjansen på ikke å klare å komme ut uten å ramle. Mens Tora og Gard forsvant inn, forsvant jeg ut.

Inne i hulen skal de klatre videre opp den fossen der…

Jeg kommer meg trygt ut…

For å hoppe til hjemveien fra rundturen på Snæfellsnes, tok vi en avstikker tvers over halvøya. Jeg ble litt bekymret over at veien her var gruslagt, tempoet måtte litt ned og det var seint, og hva med bensintanken her ute i ødemarken … Likevel. Så vakkert! Helt rødt fjell plutselig. At vi hadde lav sol, forsterket også fargene i landskapet. Vi så og så på dette landskapet som kunne overraske oss rundt hver ny sving.

Det røde fjellet (Toras bilde)

I baksetet sitter Gard og filmer:

Hjemtur fra Snæfellsnes i lav sol

Forrige
Forrige

Reykjadalur

Neste
Neste

Å gå inn i en hule når man har klaustrofobi